{"id":2739,"date":"2023-04-16T18:47:18","date_gmt":"2023-04-16T16:47:18","guid":{"rendered":"https:\/\/twofeetadventures.de\/?p=2739"},"modified":"2023-04-22T11:37:11","modified_gmt":"2023-04-22T09:37:11","slug":"desert-point-wir-bekamen-nachwuchs","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/twofeetadventures.de\/nb\/2023\/04\/16\/desert-point-we-got-young\/","title":{"rendered":"Desert Point - Vi fikk avkom"},"content":{"rendered":"
\n\t\t\t\n\t\n\t\n\t\t

\n\t\t\tDette er innlegg 4 av 6 i serien \"Reise til Europa - Marokko\"<\/em>\t\t<\/p>\n\t\t\t<\/label>\n\n\t\t\t

\n\t\t\t
    \n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
  1. Marokko - Land i sikte!<\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
  2. Marokko - Fra Tanger til Asilah<\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
  3. P\u00e5 den marokkanske kysten - El Jadida og Oualidia<\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
  4. Desert Point - Vi fikk avkom<\/span><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
  5. Ali's Garage & Marrakech<\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
  6. Kasbahen i Telouet<\/a><\/li>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/ol>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\n

    Dag 97 av reisen v\u00e5r - 6300 km kj\u00f8rt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    V\u00e5r reise langs den marokkanske kysten fortsatte. Vi tilbrakte fire vakre dager p\u00e5 den lille campingplassen p\u00e5 den Plage de Bhibeh<\/strong>men til slutt, p\u00e5 et tidspunkt, var det p\u00e5 tide \u00e5 fortsette med \u00e5 Essaouira <\/strong>\u00e5 reise. Vi hadde bare en kort strekning p\u00e5 i underkant av 80 kilometer foran oss i dag. Letingen etter et sted i n\u00e6rheten av byen Toneh\u00f8yde <\/strong>var nok en gang vanskelig, fordi det ikke er noen passende campingplass eller campingplass i umiddelbar n\u00e6rhet av byen. Det er mulig \u00e5 st\u00e5 og sove p\u00e5 en eller to steder direkte i byen, men det var for mye mas og mas for oss. Som utgangspunkt for v\u00e5r sightseeingtur valgte vi den Camping Soleil Sidi Kaouki<\/strong> i landsbyen med samme navn, som ligger omtrent 20 kilometer s\u00f8r for Essaouira rett ved stranden. Her tar Ali <\/strong>veldig vennlig rundt sine gjester. Om morgenen er det til og med gratis og ferskt br\u00f8d direkte p\u00e5 stedet. Som mange steder i Marokko, men her p\u00e5 campingplassen m\u00e5 stedet deles med mange kj\u00e6re... Les mer Gatehunder <\/strong>deles. Og siden hundene ogs\u00e5 noen ganger vokter stedet om natten, er nattlig hundebjeffing derfor forh\u00e5ndsprogrammert. S\u00e5 hvis du sover lett, b\u00f8r du tenke p\u00e5 \u00f8repropper eller unng\u00e5 omr\u00e5det helt.<\/p>\n\n\n\n

    \"Sidi<\/a>
    P\u00e5 stranden i Sidi Kaouki<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    Hvordan kommer du deg herfra til Essaouira? Du har to alternativer for en tur til sentrum. Enten tar du Buss<\/strong>som reiser fire til fem ganger om dagen, eller, som oss, du tar den Grand Taxi<\/strong>. P\u00e5 det store torget, ved inngangen til Sidi Kaouki<\/strong> taxi og buss avg\u00e5r. Med litt ventetid er en taxi klar, og hvis du er heldig, reiser du ikke alene og betaler bare 15 dirham per person. Tilbake p\u00e5 kvelden m\u00e5 du kj\u00f8re alene og betale 100 dirham for hele drosjen, avhengig av dine forhandlingsevner. Fortsatt en akseptabel pris for en halv times kj\u00f8retur.<\/p>\n\n\n\n

    \"Essaouira\"<\/a>
    Essaouira<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    Essaouira<\/strong><\/h1>\n\n\n\n

    I Essaouira bes\u00f8kte vi bare medinaen for \u00e5 handle og spise. Den er enorm med endel\u00f8se smug og omgitt av en gammel bymur. Det er et kjas og mas som i alle andre marokkanske medinaer eller souker.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure>
    \"\"<\/figure><\/div><\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n


    Etter to dager med sightseeing i Essaouira, forlot vi Sidi Kaouki og startet en ny, minneverdig dag<\/strong>. Du vil finne ut hvorfor om et \u00f8yeblikk. V\u00e5r destinasjon var Taghazout<\/strong>som ogs\u00e5 ligger rett ved havet igjen. Landskapet ble mer fjellaktig, karrigere og t\u00f8rrere, og den Argan tr\u00e6r <\/strong>dominerte n\u00e5 landskapet. I veikanten vinket selgerne til de reisende for kanskje \u00e5 selge en av sine dyrebare arganoljer, men det var ikke mange turister p\u00e5 veien. Vi avsto fra \u00e5 gj\u00f8re det forel\u00f8pig og planla \u00e5 bes\u00f8ke et kooperativ senere, n\u00e5r muligheten b\u00f8d seg. Noen kilometer f\u00f8r Taghazout m\u00f8tte veien havet igjen, og klipper dannet slutten p\u00e5 det dr\u00f8mmeaktige havet med h\u00f8ye b\u00f8lger. <\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    Vi har allerede her bestemt oss for \u00e5 finne et sted \u00e5 Frittst\u00e5ende <\/strong>\u00e5 s\u00f8ke. Endelig var tiden kommet igjen, og vi kunne klare oss uten komforten p\u00e5 en campingplass. Bobilene, for det meste surfere her, var allerede stilt opp p\u00e5 klippene, og et lite skilt viste oss veien til Desert Point<\/strong>V\u00e5rt nye hjem for de neste dagene. Vi lette etter et fint sted med flott utsikt mellom argan tr\u00e6r og etter kort tid hadde vi en flokk gatehunder rundt oss. Forskjellige farger, forskjellige st\u00f8rrelser og den ene mer kj\u00e6rlig og kosete enn den andre. S\u00e5 vi pakket ut forsyningene v\u00e5re med hundemat og matet flokken forel\u00f8pig.<\/p>\n\n\n\n

    \"Nisha<\/a><\/figure>\n\n\n\n

    Lille Nisha<\/strong><\/h1>\n\n\n\n

    Men s\u00e5, under en kort spasertur p\u00e5 klippene, oppdaget vi en sm\u00e5 valper<\/strong>. Tilsynelatende bare fire eller fem m\u00e5neder gammel var hunden helt avmagret. Ribbeina hennes presset gjennom pelsen, halen hennes var kr\u00f8llet og hun var veldig sjenert. En mor og andre valper var ingen steder \u00e5 se. Vi pr\u00f8vde \u00e5 gi henne noe \u00e5 spise, men det var vanskeligere enn vi trodde. For det f\u00f8rste var hun s\u00e5 svak at hun nesten ikke spiste noe, og for det andre hadde hun soveplassen sin under en tornete hekk, og s\u00e5 snart vi gikk til henne med mat, kom hele flokken etter oss og den sjenerte valpen kr\u00f8p tilbake i sin lille hule. S\u00e5 vi delte oss vanligvis opp. En ville gi mat til flokken og den andre ville snike seg opp til valpen. Heldigvis tok hun mer og mer mat etter hvert som tiden gikk.<\/p>\n\n\n\n

    N\u00e5 var vi p\u00e5 v\u00e5r nye plass og hadde plutselig en oppgave. Vi m\u00e5tte ta vare p\u00e5 den lille valpen og p\u00e5 en eller annen m\u00e5te pleie henne tilbake til helse. Vi ga henne medisin mot ormer og andre parasitter. Den lille ville sannsynligvis ikke ha overlevd mer enn en dag eller to hvis vi ikke hadde passet p\u00e5 henne. Den samme skjebnen ser ut til \u00e5 ha rammet resten av kullet. Men hva kan man gj\u00f8re? Du kan ikke bare forlate et slikt lite stykke elendighet for \u00e5 d\u00f8. Omr\u00e5det rundt bobilen v\u00e5r tilh\u00f8rte omtrent fem hunder, og de hadde det bra og var velf\u00f8dde. Fra tid til annen kom det flere hunder innom, sannsynligvis p\u00e5 tur fra andre omr\u00e5der. Disse hundene hadde det \u00e5penbart ganske bra. Forutsetningen for \u00e5 overleve er \u00e5 tigge mat og vann, og siden det var mange surfere, turister og bobiler i omr\u00e5det, var det ikke noe problem for hundene \u00e5 overleve. Men valpen var s\u00e5 sky, og klarte ikke akkurat det. Han var s\u00e5 ekstremt svekket at han ikke kunne integreres i flokken.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure><\/div><\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n

    Og slik gikk tiden. Den planlagte ene natten p\u00e5 Desert Point ble raskt til to, tre og fire. Vi bodde sammen med hundeflokken. Vi satt med utsikt over det br\u00f8lende havet, og det var alltid en gjest rundt oss. Vi matet flittig om morgenen og om kvelden. Noen hunder l\u00e5 hos oss, de andre s\u00e5 vi langt nede ved sj\u00f8en leke eller boltre seg i vannet. Om kveldene tok vi hundene v\u00e5re ut p\u00e5 tur, og det var seks eller syv av dem. Og om natten? En tispe, la oss bare kalle henne \"Blacky\", en liten svart gjeterblanding, ble alltid hos oss. Hun hilste p\u00e5 oss om morgenen, fikk maten sin, l\u00e5 under bobilen i skyggen om dagen, fikk maten sin igjen om kvelden og sov med oss igjen om natten, eventuelt p\u00e5 stolene v\u00e5re, som hun likte \u00e5 nappe p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure><\/div><\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n

    P\u00e5 et tidspunkt var forsyningene v\u00e5re oppbrukt. V\u00e5r menneskemat og ogs\u00e5 maten til gatehundene. S\u00e5 det var p\u00e5 tide \u00e5 handle. Vi forlot klippene og Blacky og de andre travet bak oss. Vi fryktet at de ville f\u00f8lge oss videre nedover veien, men heldigvis skjedde ikke det. Neste store innkj\u00f8psmulighet var Agadir, og vi kj\u00f8rte vel 80 kilometer den dagen for \u00e5 handle. Tilbake hos oss ble vi gledelig m\u00f8tt av Blacky og de andre sent p\u00e5 ettermiddagen. Den lille valpen var selvf\u00f8lgelig fortsatt der og fikk endelig litt skikkelig valpemat. Med tiden ble hun mer og mer tillitsfull, og etter fem dager klarte vi \u00e5 ta p\u00e5 henne for f\u00f8rste gang og stryke henne p\u00e5 magen. For en fantastisk opplevelse.<\/p>\n\n\n\n

    I mellomtiden begynte vi \u00e5 tenke p\u00e5 hva vi skulle gj\u00f8re med den lille. Hun hadde lagt p\u00e5 seg noen gram de siste dagene, men ville hun klare seg uten oss? Hun ville aldri tigge til andre campere og ville til slutt sulte i hjel. Vi tenkte mye p\u00e5 det og begynte \u00e5 unders\u00f8ke om det var mulig \u00e5 f\u00e5 plass til henne et sted. I Agadir var det forskjellige dyrevelferdsorganisasjoner som tok inn dyr i n\u00f8d, men de var enten uegnet av visse grunner eller h\u00e5pl\u00f8st overbelastet og tok ikke lenger inn dyr. Etter mye overveielse bestemte vi oss til slutt for \u00e5 ta den lille med oss p\u00e5 reisen. Til tross for tvil om det ville fungere med tre hunder i bobilen. Og hun fikk n\u00e5 navnet sitt ... NISHA!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure><\/div>
    \"\"<\/figure><\/div><\/div><\/div><\/div>\n\n\n\n

    Etter en uke p\u00e5 Desert Point<\/strong> v\u00e5r siste kveld n\u00e6rmet seg. Det var en trist f\u00f8lelse \u00e5 forlate gatehundene, da vi hadde blitt veldig glad i dem p\u00e5 den korte tiden. Vi gikk en siste kveldstur og lette etter Nisha. Hun hadde kr\u00f8pet inn i lyet sitt igjen. Vi lokket henne ut med litt mat og vips ble Nisha raskt tatt i armene v\u00e5re og b\u00e5ret til bobilen. Der var hun i sitt nye hjem og s\u00e5 seg skeptisk rundt. Masou og Youma snuste p\u00e5 henne og \u00f8nsket henne velkommen. S\u00e5 det var det. Vi tilbrakte den f\u00f8rste natten sammen og lurte p\u00e5 n\u00e5r vi m\u00e5tte ta henne ut for f\u00f8rste gang om natten, eller hvordan bobilen v\u00e5r ville se ut om morgenen. Men alt gikk bra. Vi v\u00e5knet om morgenen, den lille hadde ikke sjekket inn over natten, og det var ingen ubehagelige overraskelser. For en flaks p\u00e5 en trist morgen tross alt. Vi gikk v\u00e5r siste tur med flokken og sa farvel til de andre bobilene. Blacky satt der og s\u00e5 p\u00e5 oss, kanskje han skj\u00f8nte at vi ikke ville komme tilbake denne gangen. Dessverre var det ikke mer plass til en fjerde hund, men vi visste at hun ble tatt godt vare p\u00e5 her. Vi ga henne en siste klem og la til slutt ut p\u00e5 reisen v\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

    \"Ved<\/a>
    Ved Desert Point<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

    V\u00e5r kj\u00f8rerute i denne artikkelen<\/h2>\n\n\n\n

    Med bilder og lokasjoner (zoom inn og klikk p\u00e5 punkter), r\u00f8d prikk = bilder, gr\u00f8nn prikk = overnattinger<\/em>).<\/p>\n\n\n\n