Dag 65 på vår reise gjennom Europa.

Etter besøket hos veterinæren i Tarifa reiste vi til Algeciras til et stort kjøpesenter for å kjøpe et spansk SIM-kort. Mobilabonnementene våre fra Tyskland med 1&1 har et relativt stort datavolum, men det finnes en regulering som kan være Retningslinjer for rettferdig bruk samtaler. Leverandørene argumenterer med at du har lov til å bruke opp grensene dine, men hvis du oppholder deg i utlandet over lengre tid - fire måneder for 1&1s vedkommende, ifølge vilkårene - har leverandøren rett til å belaste deg ekstra kostnader. 1&1 krever for eksempel 2,14 euro ekstra for hver gigabyte som brukes. Dette ville vi selvsagt gjerne vært foruten, og dermed var det på tide med et Spansk SIM-kort hos leverandøren Simyosom etter vår mening tilbyr veldig gode tariffer. Vi valgte to kort til 20 euro hver med 100 GB datavolum, noe som er mer enn nok til å laste opp videoer, oppdatere bloggen og laste ned en serie eller to. Den eneste Simyo-butikken i området befant seg i en MediaMarkt. Ifølge våre undersøkelser skal et vanlig tysk identitetskort faktisk være tilstrekkelig for å registrere SIM-kortet, men tilsynelatende ikke i systemet på MediaMarkt. Så hvis du også planlegger å kjøpe et SIM-kort fra Simyo der, er det best å ta med deg passet ditt.

Mystiske padder

Siden det allerede begynte å bli sent, overnattet vi på kjøpesenteret på en stor parkeringsplass. Selv om vi befant oss midt i sentrum av byen, var det veldig stille og hyggelig. Men utover kvelden ble det Youmas Hun hadde en slik snute at hun så ut som en pitbull. Hun var veldig opprørt, og vi kjølte snuten hennes halve natten. Om morgenen hadde hevelsen gått betydelig ned, men siden vi ville tilbake til fjells, var det viktig for oss å få henne undersøkt av veterinær. Så vi lette først etter en veterinærpraksis i nærområdet, men den vi fant var dessverre stengt, så vi kjørte tilbake til Tarifa, der vi allerede hadde vært dagen før. Den tysktalende veterinæren fortalte oss at den lille jenta sannsynligvis led av en Padde ville ha slikket. Alle ansiktstrekkene våre glapp, og vi spurte igjen. "Er det sant? Slikket på en padde?" Hun ble mer spesifikk og forklarte oss at det finnes giftige padder i området, og når hundene slikker på dem, får de symptomer som oppkast, diaré og hovne snuter. Ooooookay, tenkte vi, så vær så snill å ikke slikke på padder heller! Etter en injeksjon mot kvalme og oppkast og to dager med hermetikk for å beskytte magen, var alt bra igjen. Youma ser ut til å prøve å bli kjent med alle veterinærene på denne turen. Vi er ved nummer fem.

Vi benyttet tiden i Tarifa til et pitstop på bensinstasjonen. Vi vasket, fylte bensin og fylte opp vannbeholdningen. I trengselen på bensinstasjonen la vi merke til at en eller to personer bar gassflaskene sine til bensinstasjonen. Vi benyttet oss raskt av den unike muligheten til å fylle opp flaskene våre, for i Spania du trenger virkelig flaks, for eksempel med å finne en bensinstasjon som har en Tyske gassflasker fylt opp. Så vidt vi vet, er dette sannsynligvis ikke tillatt i Spania. Så vi kjørte tilbake inn i innlandet til vår siste vakre, frittliggende plass ved Embalse de Barbate, avslappet og med en god følelse av Youma. Nå hadde vi litt tid til overs igjen, feiret Carstens bursdag her i fred og ro og lærte oss spontant en del om Youma. Sarah og Korbi kjenner hverandre. De bor begge ved kysten og kom til innsjøen for en kort helg. De beste ønsker til deg. Takk igjen for at du ga oss adressen din. Vi trengte den for å kunne sende pakken med den defekte vekselretteren til Tyskland. Fordi alle som sender en pakke også trenger en returadresse, har dessverre ikke lastebilen vår en egen adresse ennå.

Nå, etter tre dager til sjøs, satte vi endelig kursen i retning av Portugal. Men ruten til Portugal går overraskende nok via...? Sevilla! Det er først i Sevilla, som ligger langt inne i landet, at den første broen over den portugisiske Guadalquivirden lengste elven i Andalucía. Her benytter vi den store Carrefour til å fylle opp matlageret og skulle gjerne ha plukket opp to reisende svenner. De to tyskerne var også på vei til Portugal, men vår Dexter har dessverre ikke plass til haikere. Det endte med at vi ikke tok den direkte ruten fra Sevilla til Portugal, men satte kursen tilbake mot kysten for å Matalascañas i utkanten av nasjonalparken Coto de Doñana nasjonalpark.

Coto de Doñana nasjonalpark

Matalascañas er ikke verdt å nevne, siden den ble bygget utelukkende for turister. Hoteller og leilighetskomplekser ligger på rekke og rad i flere kilometers lengde. Ikke akkurat vakkert og øde på denne tiden av året. Helt i enden av den evig lange gaten ligger det en veldig fin liten ledig plass ikke langt fra stranden hvor man kan bo i noen dager. Hvis du vil bli her lenger, anbefaler vi at du provianterer, for det finnes ikke vann i området og bare et lite supermarked i Matalascañas. Vi var derfor en kilometer fra havet, som er lett tilgjengelig via en gangbro i tre over sanddynene. Hundene våre Youma og Masou var svært fornøyde. Den endeløse stranden og endelig kunne de bade igjen - en fest for dem! Vi møtte også Gaby og Woifi og deres avslappede hund Gwindi på campingplassen vår. For et hyggelig par! Vi ønsker dere lykke til, det var virkelig en fornøyelse! Og hvis vi kommer gjennom Burgenland, håper vi å kunne besøke dere! Men det var ikke landsbyen og den vakre stranden som var vårt egentlige reisemål, men den Nasjonalparken i Doñana. Tidligere var det et jaktområde for konger, derav den praktfulle jakthytta midt i parken. Området har fått sitt navn etter konen til den syvende hertugen. Hennes navn var Dona Ana. Nasjonalparken ligger ved munningen av elven Guadalquivir. En imponerende nasjonalpark med forskjellige Økosystemer og tilsvarende forskjellig flora og fauna.

Den beste måten å oppdage og oppleve dette fantastiske landskapet på er på en guidet tur i en 4×4-terrengbuss. Du har ikke lov til å gå inn i dette området uten følge. Enhver overtredelse er strengt forbudt og vil bli anmeldt. Det er veldig gøy, man ser og lærer mye, og guiden vår Rosa var veldig flink. Billetten koster 33 euro og dekker 70 kilometer, i underkant av 4 timer, gjennom alle slags landskap og alltid på sandstier. Det er verdt å nevne at det ikke er noe for folk med ryggproblemer, for man blir skikkelig rystet, spesielt når man sykler over sanddynene. Du sykler også en lang strekning langs vannkanten på stranden, noe som er helt fantastisk. Det er lite sannsynlig at du faktisk får se gauper, for de er som regel ute i soloppgang og skumring. Men det er likevel hyggelig å vite at de har et tilfluktssted her. Men du kan likevel se mange dyr på nært hold. Vi har Hjort, Villsvin og til og med en Fiskeørn sett. Kikkert er et must på denne turen, ellers går du glipp av mye. Det er to pauser på 15 minutter. En gang for å klatre opp på en sanddyne slik at du kan se landskapet ovenfra, og en annen gang ved elven, der det ligger en gammel fiskerlandsby med stråtækte hus. Alt i alt en virkelig vellykket tur! Besøkssenteret El Acebuche, der du også kan få kart og starte turen, ligger ved A 483, ved kilometer 37,5. Mer informasjon finner du på www.donanavisitas.es

Ruten vår i denne artikkelen:

Her er den tilhørende Youtube-videoen til dette innlegget: