Endelig var vi på vei sørover. På grunn av hunden Youmas lille ulykke ble reisen sørover forsinket med nesten ti dager. Vi befant oss allerede et godt stykke lenger sør, i den Sierra Mariolafor å gjøre et kort stopp for en fottur. Sierra Mariola ligger nord for Alicante, og de høyeste fjellene rager nesten 1200 meter over havet. Det er et rolig område som egner seg ypperlig til lange fotturer. Vi var imidlertid så uheldige at Youma fikk en brodd i øyet. Brodden måtte opereres bort, så vi måtte returnere til Valencia etter to dager. Klikk her for å se Bidrag om Youmas virksomhet.

Slapp av på Devesa Gardens campingplass

Vi slo oss ned på en fin campingplass, den Devesa Gardens. Den ligger like sør for Valencia, i sentrum av naturparken L'Albufera. Valencia kan likevel nås herfra på en drøy halvtime med buss. Vi følte oss hjemme her. Vi kunne passe på lille Youma, og vi hadde et trygt sted på bobilplassen vår der hun var skjermet fra andre hunder og forstyrrelser. Vi ville at hun skulle få fred og ro og hvile øyet etter operasjonen.

I Parque Natural de la Murta

I mellomtiden utnyttet vi tiden til å ta en liten avstikker til Parque Natural de la Murta. Masou og jeg brukte tiden her til en "herredag" og gikk på fjelltur sammen. Klikk her for artikkelen om fotturen. Vi parkerte bobilen vår over natten på en ganske bortgjemt parkeringsplass for turgåere i bunnen av dalen. Knapt noen andre turister, stort sett bare turgåere på dagstur. Dette var første gang vi ikke hadde internettdekning i dette avsidesliggende hjørnet. Til tider en veldig hyggelig opplevelse.

Den regionale parken Parque Regional de Cabo Cope y Puntas

Vi ventet som trollbundet i en lang uke på Youmas oppfølgingsundersøkelse. Vi var glade for at alt var i orden, og endelig kunne vi sette oss på motorveien sørover igjen. Etter en overnatting i utkanten av Sax nådde vi neste dag motorveien til Den regionale parken i Cabo Cope y Puntasnord for Águilas. Den ca. 17 kilometer lange kyststrekningen mellom Águilas og Lorca er så godt som ubebygd. Det er en av de siste uberørte kyststrekningene ved det spanske Middelhavet. Stranden er omkranset av åser, og det er noen svært vakre strandstrekninger og bukter her. Vannet er krystallklart og innbyr til snorkling, og kontrastene mellom de gule sandsteinsklippene og den gråsorte sand- eller rullesteinstranden er imponerende. Maurisk skilpadde, Bonellis ørn, Vandrefalk og Ørkenens trompetist er hjemme her, i tillegg til treslanger, dvergpalmer og fønikisk einer. Innlandet er intensivt dyrket. Her ligger grønnsaksplantasjer med tomater og salat på rekke og rad.

Miljøforkjempernes engasjement

Naturvernere, deriblant WWF, har kjempet i rundt 30 år for å bevare denne kyststrekningen slik den er i dag. I 1973 ble det under Francos diktatur lagt planer om å bygge et atomkraftverk her. Dette ble avverget den gang, men planene ble ikke realisert. Det var også planer om å bygge Europas største ferieresort, Marina de Cope, med 9 000 leiligheter, 20 000 hotellsenger, fem golfbaner og en marina. Miljøvernere gikk til sak mot prosjektet. WWF og miljøorganisasjonen Anse kjøpte selv tomter for 500 000 euro for å forhindre at området falt i hendene på investeringsfond. Med hell. I desember 2012 avgjorde den spanske forfatningsdomstolen at Marina de Cope skulle forbli et naturreservat og ikke kunne bebygges (kilde: costanachrichten.com).