Dag 83 på vår reise gjennom Europa.

Den lange ventetiden er endelig over. Etter nesten to ukers venting på den vellykkede titertesten kunne vi hente resultatene hos veterinæren i Tarifa. Nesten alle kravene for innreise til Marokko var nå oppfylt. Det eneste som gjensto var Helsesertifikat av hundene våre var fortsatt savnet, som ligger rett ved havnen i Algeciras ble utstedt. Formalitetene ble raskt gjennomført, ettersom dokumentene ble utstedt i løpet av noen få minutter på grunnlag av veterinærens journaler, og heldigvis trengte ikke hundene å vises frem igjen. Dagen etter brukte vi til forberedelser. Vi fylte på med mat, vann og fergebilletter.

Fergebilletter med Carlos

Billetter til overfarten til Marokko kan bestilles på nettet, kjøpes på et av fergeselskapenes ulike salgssteder, som du finner langs veien når du kjører inn i Algeciras, eller hos Carlos ...gå. Hvem er det? Carlos? Carlos? Hvis du undersøker forskjellige blogger, ser det ut til at det rett og slett ikke er noe annet alternativ enn å kjøpe billetter fra ham. Og det med rette. Vi gjorde en sammenligning, og det var mye billigere for oss å kjøpe billettene fra Señor Carlos enn direkte fra fergeselskapet. Vi har også Fleksible billetter for ut- og hjemreisen, slik at begge passeringene ikke var begrenset til én dag og ett klokkeslett. De gir deg også tollskjemaet (DIN A5-ark), som du kan fylle ut hjemme i ro og mak. Da slipper du å kladde i maset på fergen. Du kan også veksle noen euro til marokkanske dirham på forhånd, slik at du ikke kommer til Marokko helt uten kontanter. Selv om vekslingskursen hos Carlos ikke er den beste, sparer du tid og reiser hvis du ikke passerer et vekslingskontor. Dessuten SIM-kort kan kjøpes hos Carlos, men du må selv gjøre aktiveringsprosedyren, noe som ikke helt fungerte for oss (et bedre tips kommer senere). Som bonus får du også en flaske vin og kjeks, så det er en total bekymringsfri pakke! Vi skjønte etter hvert hvorfor verden kjøper billetter av Carlos. Pris i februar 2023: Open Go & Return-billett: €300 for 2 personer med lastebil (6,2 m lang, 3,2 m høy).

Oppdatering: Pris i begynnelsen av 2024: Open Go & Return-billett: 280 euro for 2 personer med lastebil (6,2 m lang, 3,2 m høy).

Med dronen til Marokko

Alle som er i besittelse av en Drone bør absolutt ha i bakhodet at disse in Marokko er strengt forbudt. Import er strengt regulert og krever en komplisert godkjenning. Vi tenkte lenge på hva vi skulle gjøre med dronen vår. Smugle den og fly rundt i Marokko? Det var uaktuelt for oss, selv om det gjør vondt, for landskapet byr på så mange flotte fotomuligheter. Du er rett og slett ikke alene i Marokko. I et land med så store vidder er det alltid noen rundt neste hjørne eller busk, enten det er en bonde, gjeter eller hvem som helst. Da er det bedre å ikke ta noen sjanser. De gjenværende alternativene var Butikk hos fergeselskapet, i et skap eller hos et transportselskap. Men fortvil ikke, spør Carlos! Han vil også oppbevare dronen, som for øyeblikket er ubrukelig, så lenge vi er på tur, uten å ta ekstra betalt for den. Vi får se om vi får den tilbake senest når vi kommer tilbake om noen uker. (Oppdatering: selvfølgelig fikk vi tilbake dronene våre).

Klikk på HER for å si takk.
5 € per Paypal for vår Dieselkasse.

Nå skulle vi endelig reise til Marokko, og vi var litt spente. Carlos jobber for fergeselskapet FRSdag og natt hver tredje time fra Algeciras til Tanger-Med den nye og moderne fergehavnen nord i Marokko. Vi stilte oss i køen og ventet på at noe skulle skje. På vei til skipet kjørte vi gjennom en kontrollskranke og viste frem papirene våre. Våre Firbeint venn ble imidlertid ignorert, til tross for Youmas høylytte protester. Hun liker rett og slett ikke at fremmede snakker til oss fra siden gjennom det åpne vinduet. Det kan tross alt være farlig. Etter en times venting var tiden endelig inne, og vi kunne lande. Marshallerne hadde nok ikke noen spesiell plan. En gang måtte en 40 tonns lastebil svinge inn foran oss på fergen, mens de etterfølgende deltakerne kvitterte med å tute. Det gjorde ikke noe, vår Dexter var nå stuet sammen med andre lastebiler på lasteområdet. Bonne route!

Nå dreide alt seg om Tollformaliteter å gjøre. Her trenger du den lille DIN-A5-papir fra Carlos, som det er best å fylle ut på forhånd, og den Pass. Fra nå av snakkes det fransk, og den marokkanske tjenestemannen stempler oppføringen i passet uten å si et ord. Hunder forresten FRS på dekk, men bare i uteområdet, så vi fant oss mer eller mindre til rette der sammen med de marokkanske lastebilsjåførene. Vi satte seil og tok farvel med det europeiske kontinentet. Dønningene var høye og vinden sterk. Carsten var litt kvalm, Masou slet med angst og klorte seg fast i gulvet på ytterdekket. Bare kvinnene var friske og opplagte. Så Marion var så heldig å få bli med en gruppe kvinner. Delfiner som leker i de høye bølgene. Overfarten gikk raskt, den tok rundt seksti til nitti minutter, og Tanger-Med var allerede i sikte. Store arabiske bokstaver malt på en fjellside viste oss at vi var på rett sted. Så vi dro tilbake til Dexter og ventet på å bli sluppet av. Ut var det enda mer kaotisk enn inn. Stanser, venter, den ene lastebilen svinger, den andre tuter, venter igjen, stopper igjen, tuter. Salam aleikum Marokko!

Til slutt var vi ute av fergen og ble ført over det store torget i byen. Fergehavn regissert. Vi kjørte litt planløst rundt, og etter noen hundre meter var vi ikke helt sikre på om vi hadde gjort alt, for vi manglet fortsatt en viktig formalitet, nemlig bekreftelsen på at vi var et Kjøretøy til Marokko introdusere. Men mer om det om et øyeblikk. Så de hyggelige, ikke-fransktalende tjenestemennene vinket oss videre og videre gjennom fergehavnen. Men se, vi svingte rundt neste hjørne, og den endelige avgangsterminalen var i sikte. Men først måtte lastebilen vår til Skanner. Så vi kjørte Dexteren vår opp på en plattform, måtte gå ut og en stor skannerarm, som ligner på utstyret i en bilvask, kjørte ved siden av bilen vår. Vi antok at de hovedsakelig lette etter flyktninger her. Etter hvert fikk vi grønt lys og kunne fortsette til den andre kontrollen. Her måtte vi på nytt vise passene våre, og i tillegg måtte vi vise frem Kjøretøyets dokumenter å vise. Det ble ikke foretatt ytterligere ransaking eller stilt spørsmål om våpen eller droner. Her fikk vi også Bevisat vi importerer et kjøretøy til Marokko i form av et lite dokument i sjekkkortformat. Dette lille papiret må oppbevares på et trygt sted, da det er avgjørende for å kunne forlate landet. Hvis det mangler, kan du ikke forlate Marokko. Vi har ennå ikke klart å finne ut hvilke konsekvenser dette kan få. Etterpå var det et siste sjekkpunkt, og nå var vi offisielt i Marokko.

Vår kjørerute i denne artikkelen

Med bilder og steder (zoom inn og klikk på punkter).

Se reisen vår på Youtube